Etter alt å dømme blir forfatteren Maria Amelie sendt ut av landet til uka. Det er tusenvis av nordmenn som har engasjert seg i saken og mener hun bør få bli. Jeg forstår at det er regler som UD må følge, men jeg må få si at det er dårlige regler.
Jeg er ikke norsk jeg heller. Men jeg har pass. Jeg er faktisk så heldig at jeg har et britisk pass. Et EU pass. Det betyr at jeg automatisk kan få bosetningstillatelse, og UD bryr seg ikke. Jeg er en sånn heldig utlending som til og med Frp vil ha. Men jeg føler meg likevel truffet når jeg hører at andre ikke er ønsket eller velkomne her. Jeg har bodd her hele livet (minus 18 måneder) og føler meg norsk. Siden jeg ikke har bodd noe særlig i England føler jeg meg absolutt ikke engelsk. Og jeg er egentlig ikke norsk. Derfor har det blitt veldig viktig for meg at jeg får lov til å føle meg norsk og føle tilhørighet til landet. Noen ganger tar jeg vel litt hardt i; med lusekofte, Kongsbergvotten, grøt på lørdager og er alt for glad i nasjonalsangen.
Da jeg i går fikk en melding fra Amnesty om å skrive under på at Maria Amelie skal få bli, tenkte jeg på om det hadde vært meg. Jeg hadde blitt helt sønderknust om jeg ikke fikk bli i landet mitt. Dette er hjemmet mitt. Det er hjemmet til Maria Amelie.
Hvis man har skapt seg et liv i Norge og det har blitt hjemmet ditt, bør man ikke da få bli??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar