Jeg er en vandal

I sommer plukket jeg noen eksemplarer av en av Norges mest sjeldne arter for en forsker på HINT. Det var en lav som heter narreglye og er en rar liten sak som når den er våt ser ut som en liten knudrete gummipute på ospestammer. I Norge finnes den på en håndfull plasser i Nord-Trøndelag og Nordland. Det nærmeste stedet uten for Norge som den vokser på er i Italia. Forskere skjønner ingenting om hvorfor den ikke finnes mellom Norge og Italia.

Uansett, den er supersjelden, så jeg passet godt på den, la den i en ordentlig belegg konvolutt av syrefritt papir og hadde den på øverste hylla på kontoret så jeg ikke skulle legge noe oppå den og knuse den. Noen dager før jul kom jeg på at jeg burde ha sendt den til forskeren for lenge siden, og forta meg med å få den av gårde i posten. I dag fikk jeg en epost fra forskeren som fortalte at den uttørkede laven hadde kommet fram som pulver. Jeg hadde jo helt glemt å pakke den ordentlig! En kan jo ikke regne med at posten veit at en av Norges mest sjeldne lavarter ligger i konvolutten og er veldig skjør!

Uff, jeg er en miljøvandal. Lover å tenke meg om neste gang jeg sender noe sånt i posten!

Hvis du vil lese mer om narreglye kan se på artsdatabanken sin side.