Etter Full city-katastrofen trodde jeg folk ville forstå at olje i norske farvann er en risiko, og at den risikoen kanskje er for stor å ta i de mest spesielle områdene Norge. Men, nei! Der tok jeg feil! Så skjedde det noe 100 ganger verre i Mexico gulfen. Men, heller ikke det snudde tilhengerne av oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Nå har det skjedd igjen. I Oslofjorden. Og inne i en nasjonalpark. Et skip har gått på grunn og olje lekker ut. Oljen har nådd land i Vestfold på blant annet Østre Bolærne, en øy som ligger i et landskapsvernområde og har et plantefredningsområde på sør siden. Disse områdene er verna fordi de er noe av den mest spesielle og fine naturen vi har i Norge. Nå forurenses de med olje.
Jeg veit at oljeutvinning i nord egentlig er noe helt annet enn skip som går på grunn, men disse to ulykkene i Oslofjorden skjedde på flat sjø sammenlignet med forholdene utenfor den nord norske kysten. Og ulykken i Mexicogulfen viser hvordan oljeindustrien har undervurdert hvor katastrofale ulykker på oljeplattformer kan bli. Kan vi egentlig ta sjansen på noe sånt, eller bare en brøkdel av det i Lofoten? Det synes ikke jeg.
Verden er avhengig av olje. Jeg ser jo det. Jeg ser også at det ikke går an å bare skru av krana. Verden går ikke rundt uten oljen. Men det er ikke sånn at hvis vi ikke utvinner olje i Nord-Norge så stopper hele verden opp. Det vil fortsatt gå rundt. Statoil vil bare tjene litt mindre. Og jeg skjønner at skip må få seile inn Oslofjorden, men kanskje oljeselskapene burde bruke litt mer av overskuddet sitt på oljevernberedskap slik at kystverket har litt mer å komme med når ulykken er ut neste gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar