torsdag 31. mai 2012

Sola i hjertet mitt

For nesten et år siden slokna sola i hjertet mitt. Det slokna ikke plutselig, men litt etter litt. Så sakte at jeg nesten ikke merka det selv. Ikke før i desember, den mørkeste tida på året, merket jeg at det ikke bare var mørkt ute. Det var også blitt helt mørkt i hjertet mitt.

Det var mange grunner til at det skjedde. Det var mange endringer i livet mitt. Egentlig fine endringer. Men det var noen som manglet i de endringene. Som hadde blitt borte fra livet mitt, på en måte. Noen som alltid mangler. Noen som alltid har vist meg veien i livet. Nå må jeg finne fram selv.

Med litt hjelp, litt sol etter en uendelig lang vinter og familien rundt meg har sola begynt å lyse litt opp i hjertet mitt igjen. Og jeg ser at hun er her igjen. I hjertet mitt.

De aller fleste opplever depresjon i en eller annen form i løpet av livet. Ikke vær redd for å være åpen om det. Folk er mye mer forståelsesfulle enn man tror. Og det er viktig å snakke om det. Jeg veit at jeg ikke er helt bra igjen enda, men jeg er på vei.

I dag er det 10 år siden storesøsteren min døde. Du er ikke glemt. Du er savnet. Men jeg vet at du er med oss. Og at du smiler med meg og ler med meg (og sikkert av meg når jeg kløner!). Love you Anna.

5 kommentarer:

  1. Så utrolig fint skrevet, Kirstin...! Jeg tenker på deg og håper sola snart fyller hele hjertet ditt igjen :)

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Kjære Kirstin.. Ja det var veldig godt skrevet, og trist.. Men så bra at det ser lysere ut nå..
    Jeg har tenkt masse på dere i dag! <3 ..tenk at det er 10 år siden..
    Veldig savnet! Ja enig, hun er med oss :)
    Store klemmer <3

    SvarSlett
  4. Det var veldig trist og fint skrevet, Kirstin! Godt å høre at det har blitt litt lysere! :)

    SvarSlett
  5. Kjære kjære Kirstin. Pikekorbildet med Anna, som en av de mange fine blåkledte jentene, henger på veggen hjemme. Hver hang jeg går forbi det tenker jeg på henne og dere. Selv om jeg ikke kjente henne, kjenner jeg deg. Og du betyr mye for mange, og meg. Du skriver så fint og ærlig. Det rører. Jeg håper sommeren og de rundt deg vil sender solen tilbake i hjertet ditt.

    Stor klem fra Ellen. Takk for at du skrev dette innlegget.

    SvarSlett