tirsdag 31. juli 2012
mandag 30. juli 2012
tirsdag 24. juli 2012
Dordogne Vol. 2
1. Min vakre mor på vei opp til borgen på toppen av klippene i fin kjole og stråhatt.
2. Champagne og jordbær for å feire bryllupsdagen til mamma og pappa.
3. Hjemmelaga saftis a la Kirstin.
4. Fine lavendelbusker.
5. Røde valmuer på klippetoppen ovenfor Dordognedalen.
6. Min nydelige nevø som har lært å geipe av den kule tanta si. (hihi)
7. Blader, tatt av pappa.
8. En jomfruvannnymfe.
9. Mango og vanilje is. Nam nam!
10. Utsikten fra borgen i Beynac.
11. Fine blomster.
12. Meg og kjæresten min ;)
fredag 20. juli 2012
torsdag 31. mai 2012
Sola i hjertet mitt
For nesten et år siden slokna sola i hjertet mitt. Det slokna ikke plutselig, men litt etter litt. Så sakte at jeg nesten ikke merka det selv. Ikke før i desember, den mørkeste tida på året, merket jeg at det ikke bare var mørkt ute. Det var også blitt helt mørkt i hjertet mitt.
Det var mange grunner til at det skjedde. Det var mange endringer i livet mitt. Egentlig fine endringer. Men det var noen som manglet i de endringene. Som hadde blitt borte fra livet mitt, på en måte. Noen som alltid mangler. Noen som alltid har vist meg veien i livet. Nå må jeg finne fram selv.
Med litt hjelp, litt sol etter en uendelig lang vinter og familien rundt meg har sola begynt å lyse litt opp i hjertet mitt igjen. Og jeg ser at hun er her igjen. I hjertet mitt.
De aller fleste opplever depresjon i en eller annen form i løpet av livet. Ikke vær redd for å være åpen om det. Folk er mye mer forståelsesfulle enn man tror. Og det er viktig å snakke om det. Jeg veit at jeg ikke er helt bra igjen enda, men jeg er på vei.
I dag er det 10 år siden storesøsteren min døde. Du er ikke glemt. Du er savnet. Men jeg vet at du er med oss. Og at du smiler med meg og ler med meg (og sikkert av meg når jeg kløner!). Love you Anna.
Det var mange grunner til at det skjedde. Det var mange endringer i livet mitt. Egentlig fine endringer. Men det var noen som manglet i de endringene. Som hadde blitt borte fra livet mitt, på en måte. Noen som alltid mangler. Noen som alltid har vist meg veien i livet. Nå må jeg finne fram selv.
Med litt hjelp, litt sol etter en uendelig lang vinter og familien rundt meg har sola begynt å lyse litt opp i hjertet mitt igjen. Og jeg ser at hun er her igjen. I hjertet mitt.
De aller fleste opplever depresjon i en eller annen form i løpet av livet. Ikke vær redd for å være åpen om det. Folk er mye mer forståelsesfulle enn man tror. Og det er viktig å snakke om det. Jeg veit at jeg ikke er helt bra igjen enda, men jeg er på vei.
I dag er det 10 år siden storesøsteren min døde. Du er ikke glemt. Du er savnet. Men jeg vet at du er med oss. Og at du smiler med meg og ler med meg (og sikkert av meg når jeg kløner!). Love you Anna.
tirsdag 29. mai 2012
Grill
Når sola steiker og det koker inne i leiligheten er det godt å kunne sitte ute på balkongen å spise. Vi har ikke akkurat en romslig balkong, men vi klarer så vidt å få plass til en liten grill og to stykk ved bordet. Det er så deilig å kunne sitte ute til seint om kvelden og nyte sommermat. Selv om det bare er en gang i blant. Det er øyeblikk som må nytes.
Abonner på:
Innlegg (Atom)